Kategori: Kjærlighet

Vi fikk et brev i posten
Det var fra Røde Kors
Ferie for alle
Det skulle bli på oss

Vi ventet og vi ventet
Og med ett var dagen her
Varme klær var pakket
Til alle og enhver

Vi kjørte til hotellet
Der var det mange folk
Noen snakket norsk
Mens andre trengte tolk

Dette var starten. Starten på noe nytt, skremmende, uvant og angstfremkallende. Alle disse tankene og bekymringene jeg satt med i bilen på tur hit på mandag. Lite visste jeg, at all denne grublingen på forhånd var helt ubegrunnet. At dette skulle vise seg å bli tidenes ferie, for vårt tilfelle. I fem dager til ende har vi hatt det gøy. Vi har fått kost oss, slappet av, prøvd nye ting, testet grenser og fått lov til å lage minner. Som en familie. Vi har fått et pusterom fra hverdagens kjas og mas, fra jobb, sykdom, behandling, skole og lekser. En pause fra spiseforstyrrelse, angst og depresjon.
For første gang i livet har jeg følt at det ikke har vært plass eller tid for spiseforstyrrelsen. Plassen som til daglig er reservert selvhat har denne uka måttet vike, til fordel for gode opplevelser.
Takk for at dere har gitt oss trygghet og rom til å få være oss selv. Til å forsterke relasjonen til våre barn og få gode opplevelser sammen, som en familie. Dere som er frivillige her har gjort en fremragende jobb!
Tusen takk for ei fantastisk uke.

Sist, men ikke minst, takk for at dere har gitt meg en drøm, noe å strekke meg etter og kjempe for. En dag ønsker også jeg å være en ressurs, en som gir andre trygghet og gode opplevelser. En frivillig i Røde Kors.

Noen bilder fra ukas opplevelser.