Kategori: Diverse

Hei igjen, de to siste dagene husker jeg omtrent ikke noe av. Jeg kjente jo at formen ikke var som den skulle på søndag/mandag, men utover tirsdagen ble den gradvis verre. Kroppen verket, hode dundret, halsen ble tettere og tettere og jeg sovnet i tide og utide. Joda, influensaen var kommet på besøk!

Jeg hater å være dårlig! Jeg takler sykdom så utrolig dårlig. Alle snakker om manneinfluensaen, men her i huset blir jeg enda dårligere enn mannen min. Jeg blir sutrete, grinete og helt umulig å være i hus med. I dag holdt jeg sengen til langt utover dagen, men Jon Ståle sto opp med ungene. Det var godt! Da jeg endelig kom meg ut av sengen gikk jeg som i transe helt til kvelden kom.

Nå kjenner jeg formen begynner å bli bedre og bra er det! Heldigvis er det ikke ofte jeg er syk, så jeg krysser fingrene for at det blir lenge til neste gang.

I morgen har vi tatt fri ungene i barnehagen og vi skal være hjemme og kose oss. Prøve å få unna siste rest av veden og rydde litt mer ut sånn at det ser bra ut til 17.mai. Værmeldinga viser drittvær til nasjonaldagen! Regn, 6 grader og vind. Da er jeg virkelig glad jeg har bunad, den er varm og god!

Her er guttenes bunader, mamma strikket de for 2-3 år siden og de passer enda. Dette blir nok siste året de kan brukes, så neste år tror jeg vi skal investere i festdrakt fra Sparkjøp eller noe sånt.

Håper alle har hatt en fin dag.

Jemy 14.05.2015

Nå er påskeferien snart over, og det kjennes egentlig helt greit ut. Har hatt ei fin påske med familien, men det er bestandig verre å holde på rutinene når det er høytid. Så det har vært en god del tull mat og mye snop. Noe som kjennes godt i kroppen, både fysisk og psykisk. Akkurat nå kjennes det på en måte som om jeg har gått på autopilot i påska. Dagene har gått litt i ett, og jeg har ikke helt hatt kontakt med meg selv, noe jeg kjenner nå når jeg tør å kjenne etter.

Guttene har vært aktive, som vanlig, og tre dager inn i påskeferien begynte de å spørre når barnehagen åpnet igjen… Så nå er det to overivrige gutter som ligger å prøve å sove, de har ligget en drøy time allerede, men ingen tegn til ro enda. Regner med vi er tilbake til normale rutiner om et par dager.

I dag har vi hentet ny sofa, så nå fikk vi plutselig ei helt ny stue, da vi fikk kastet ut to slitne stoffsofaer og byttet de med en skinn buesalong.

Jeg har ikke noe før bilde, men sånn ser det iallfall ut nå:

Nå prøver jeg å senke skuldrene og se framover. Gleder meg til å komme i gang med hverdagen igjen, selv om jeg ikke helt klarer å slå meg til ro med innholdet i min egen hverdag. Jeg er småbarnsmor! Avtaleboken min burde vært fylt med jobb, jobbmøter, lønningspils, leketreff, barneidrett, barnebursdager, foreldremøter, dugnad etc. Istedenfor er det psykolog, lege, fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier og gåturer. Ikke akkurat noe å rope hurra for! Jeg vil bare trykke på «play» å komme til den dagen da alt er bra, da ikke sykdommen og de negative tankene styrer alt. Jeg vil så mye, men orker så lite.

Uka her er allerede fylt opp av statlige og kommunale avtaler og jeg føler meg som en overnervøs hypokonder her jeg sitter. Prøver å overbevise meg selv nok en gang om at alt er bra nå, jeg er frisk og kan dra ut i jobb igjen. Det er mange andre som fortjener behandling mer enn meg, tenk om jeg kaster bort verdifulle behandlingstimer som andre skulle hatt istedenfor meg. Jeg vet at de ikke er tilfellet, men jeg vil jo så gjerne fungere optimalt, klare alt alle andre klarer. Også er det mye lettere å prøve å løpe fra alt enn å måtte forholde seg til sannheten, alt blir så virkelig når jeg sitter og snakker om fortiden og hvordan jeg har det inni meg.

Prøvde å ta ett glad bilde nå nettopp, men dette ble resultatet:

Litt sliten kan man vel si…

Dette får være siste ord for i dag, håper alle får ei fin uke.

Jemy 06.04.2015

Noen av dere kjenner meg kanskje fra før, for andre vil dette være deres første møte med meg og min verden. På denne siden vil jeg skrive litt om meg og min hverdag som kone og mor til to små i tillegg til at jeg sliter psykisk. Detaljene vil komme mer og mer underveis, men nå i første omgang vil jeg legge inn alle innleggene som jeg hadde på den forrige bloggen min. Jeg ble lei av all reklamen og alle begrensningene jeg følte var der, derfor bestemte jeg meg for å opprette egen hjemmeside. Denne hjemmesiden har blitt til ved god hjelp av min kjæres eldste sønn.

Spør hvis dere lurer på noe, og kom gjerne med tilbakemeldinger på det jeg skriver. Jeg skriver først og fremst for min egen del, men jeg er også lidenskapelig opptatt av å fjerne en del fordommer som finnes når det gjelds psykisk helse. Og dersom jeg klarer å få så mye som EN person til å endre mening eller tenke seg om en gang eller to før han ber noen som sliter om å ta seg sammen, ja da har jeg oppnådd målet mitt.