Yrkesdrømmen

Jeg sitter og drømmer

Lengter meg vekk

Ut i det fri

På rullende dekk

Jeg savner å kjøre

Se verden fly forbi

Mens jeg haster av sted

Med litt for dårlig tid

 

 

Jeg oppnådde drømmen om førerkort for lastebil og henger i desember 2013. Nå et drøyt år senere står jeg på stedet hvil. Jeg jobbet et knapt år før sykdommen innhentet meg igjen, nedturen var et faktum, all jobbing måtte stoppe. Jeg klarte ikke å kombinere jobb, familieliv og samtidig opprettholde ei god helse.

 

Det går ikke en dag uten at jeg lengter tilbake til bilkjøringen. Jeg ser med lengsel på alle trailere som kjører forbi. Biter meg merke i bilmerke, firma, last og sikring. Jeg leser det jeg kommer over av artikler om yrket, følger spent med på varslingssidene når det er dårlig vær rundt omkring. Jeg skulle så gjerne ønske at det var min hverdag, men nei, sånn er det ikke.

 

“I’m on the outside, I’m looking in…”

 

Skyndte meg sakte. Det er ord alle rundt meg bruker nå, jeg må ta et steg av gangen, lære meg å gå før jeg kan løpe. Og jeg prøver, jeg gjør virkelig det. Men savnet er så stort. Savnet etter å bidra i samfunnet, være en del av fellesskapet, ha kollegaer, møtes etter veien og stoppe for en felles kaffepause. Ringe en kollega å få litt tips og råd. Det er ingen skam å lytte til de som har mer erfaring i yrket enn hva jeg har.

 

Jeg håper å en dag komme tilbake, for jeg er og vil alltid være, skapt for å kjøre!

 

God tur!

 

#drøm #lastebil #førerkort #savn #samfunn

 

Jemy 18.03.2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *