Forfatter: jemy

Anorexia Nevrosa – Nervøs avmagring – betraktes som en nevroseform. Anoreksia betyr appetittløshet, men de som rammes mangler verken appetitt eller sultfølelse, i hvert fall ikke i begynnelsen. Dette er noe som kommer etter hvert, dersom kroppen venner seg til ikke å få mat, da orker den ikke gi beskjed når den trenger noe heller. Tilstanden skyldes en indre angst som blant annet fører til at en blir ute av stand til å spise normalt.

Dette er en sykdom av flere i kategorien spiseforstyrrelser, og den er stadig mer utbredt. Når man har anoreksi sulter man seg, eller spiser veldig lite, og de aller fleste med anoreksi har en ekstrem frykt for mat og det å bli overvektig. Anorektikeren er en person som kan gå fra å være livlig og ganske sosial, til å bli stille og innesluttet. Det er som om hun gjør kroppen sin til et lite bur. Hun stenger seg inne og lar ingen som oftest ingen få slippe inn. ”Anorektikeren forsøker å sulte ut sine behov.” Det kan være mange grunner til at man har fått anoreksi, man kan f.eks. ha blitt mobbet fordi man er overvektig, eller se seg selv i speilet å tro man er for tykk. De fleste pleier også å tro at alt blir så mye bedre når de blir tynne, at de blir mer populære.

Sykdommen rammer som oftest jenter, men også en del gutter, og for guttene er den om mulig enda mer tabubelagt enn for oss jentene. Det er som om det er en slags skam for guttene å slite med anoreksi, siden dagens samfunn har utpekt guttene som de sterke og tøffe, som skal klare alt! Sykdommen er mest utbredt blant tenåringer og unge damer, fra 14-årsalderen og oppover, men anoreksi rammer stadig yngre jenter. Og denne utviklingen er meget skremmende, for det kan virke som om samfunnet i dag er med på å framdrive denne sykdommen. Med å si at det er ín å være tynn, er du tynn blir du godtatt, alle modellene er tynne og pene. Flere og flere kjendiser og superstjerner har i det siste kommet ut i mediene og sagt at de har slitt med spiseforstyrrelser, men at det nå går bra igjen. Dermed får de alt til å virke så enkelt, får det til å se ut som at det ikke er noen sak å gå ned noen kilo å så komme seg ut av det igjen. Dermed er det mange som velger popstjernenes vei for å gå ned, sulte seg litt, og dermed starter det ”Dansen med døden.” Men få tenker vel på hva konsekvensene egentlig kan bli, når de starter med denne slankingen, få tenker vel hvilket helvete de egentlig er på vei inn i. For dessverre så finnes det de pasientene helsesystemet ikke klarer å redde, de som det har gått for langt med, og hvert år dør jenter i Norge av anoreksi. Anoreksi er faktisk den psykiske sykdommen med størst dødelighet, og det er ikke akkurat noe gøy å tenke på.

Anorektikere er sjelden klar over at de selv har et problem, og fornekter det. De føler selv at de spiser nok, og føler vel heller at de faktisk spiser for mye. De blir engstelige ved å ha mat i magen, og når de har spist mer enn de skulle ”tillatte” seg. Blir meget fintfølende ovenfor mat, begynner med unnskyldninger som ”jeg tåler ikke” og ”jeg liker ikke.” Mange anorektikere blir også vegetarianere, eller kutter ut bestemte matvarer. De aller fleste lager en ”nei” og en ”ja” liste. Ja-listen er som oftest tillatte kalorier, som frukt, grønnsaker, salater og enkle supper. Nei-listen er da alt det andre, men da helt klart mat med mye karbohydrater, fett og kalorier.

Skolen og lærerne er viktige i behandlingsprosessen for å gjøre anorektikere friske igjen.

De må være med på å bygge opp selvtilliten hennes, og få henne til å tro på seg selv. Til dette må undervisningen tilrettelegges og trygghet skapes. Avveksling i undervisningen bør gjøres på det tidspunktet det melder seg problemer for den aktuelle eleven, slik at ikke skolen også blir et sted eleven føler seg utrygg. Trygghet blir skapt blant annet når eleven vet hva hun skal arbeide med, hvordan hun skal arbeide, når hun skal arbeide og hvor lang tid hun har til rådighet. Anorektikere liker ikke usikkerhet, og de føler at de alltid må mestre alt, og gjøre alt så perfekt som mulig. For selvoppfatningen er det viktig å ikke bare vurdere det ferdige arbeidet med en karakter/kommentar men også vurdere hennes engasjement og eventuelt framgang underveis.

Ofte har anorektikeren liten interesse for selve faget, men drivkraften er ønsket om hele tiden å prestere og skolearbeidet blir en jakt på toppkarakter. Resultatet av dette kan ofte bli prestasjonsangst og følelse av å strekke seg etter krav som hun har vanskelig for å oppnå.

Anorexia nevrosa framhever pertentlighet og nøyaktighet, men hemmer kreativitet og fri utfoldelse. Ved for eksempel bruk av kunst og håndverk vil helst anorektikeren kopiere et allerede ferdig produkt, siden da er det lettere å prestere bra. Usikkerheten melder seg straks hun skal finne på noe selv.

Anorektikere sitter ofte med detaljkunnskap, men har liten forståelse for sammenhenger og helheter. De har lett for å forstå alle de små detaljene, men når de skal sette alt dette inn i den store sammenhengen går det ikke alltid like bra. Ikke sjelden vil anorektikeren føle forakt for medelever som ikke har samme evner eller ambisjoner som seg selv, dette da pga sine strenge krav til seg selv.

Jemy 09.12.2005

(dette var en tekst jeg skrev som en skoleoppgave)