Å kjenne solen skinne

En midtsommerdag

Å høre bekken klukke

I taktfaste slag

Du kan kjenne jorden lever

Den pulserer i takt

Når du ikke fylles

Med hat og selvforakt

 

Så slukk dine sorger

Med sang og musikk

Lytt til naturens

Fine lyrikk

Kjenn alle gleder

Som i rundt deg er

Og ta vare på alle

Som står deg nær

 

Livet det blir

Hva du gjør det til

Så bruk tiden godt

Og gjør det du vil

Ingen vet

Hva framtiden vil bringe

Så ikke la

Et øyeblikk gå til spille

Screenshot_2016-04-19-10-23-49Screenshot_2016-04-19-10-24-00Screenshot_2016-04-19-10-24-04

Jeg klarer aldri å venne meg til det

Den altoppslukende følelsen av tomhet som kommer kastende over meg på kveldstid

Følelsen av håpløshet kryper sakte oppover armene mine

Før den ender som et metallhalsbånd rundt halsen min

Drar meg ned i dypet hvor djevelen venter

 

Som oftest lar jeg meg rive med

Det er som om jeg mister all kraft og blir handlingslammet

 

Men jeg vil ikke, ikke denne gangen

Du har frarøvet meg så mange år av livet mitt

Nå er det min tur til å seire, til å leve

Jeg vil lære, prøve og utforske

Men jeg er redd for å feile, redd for å miste grepet

Redd for å spørre om dumme ting, redd for at dere skal le av meg

 

Jeg er voksen nå, det er jeg som er sjef i mitt eget liv

Men hvor er bruksanvisningen min?

Jeg savner en brukermanual å slå opp i!

En fasitbok som sier meg hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal opptre i forskjellige situasjoner

Det finnes ikke har jeg fått fortalt

 

Så da må jeg bare stå i det

Ta en dag av gangen og håndtere ting etterhvert

Det er bare tanker og følelser

De tar ikke livet av meg

De gjør meg sterkere

Bare en kilo til, så blir jeg glad.

Bare en kilo til, så blir alt bra.

 

Hva skjedde med å leve i nuet?

Å gripe øyeblikkene som livet gir deg?

Hvorfor streber vi alle etter lykken?

Aller helst vil vi ha det uoppnåelige og i vår iver etter å komme dit, glemmer vi å leve. Vi utsetter alle gleder og lykkelige stunder. Snakker om alt det koselige vi skal gjøre i helga, i ferien eller kanskje neste år. Som om alle gleder ligger foran oss! Hva med å kose seg en helt vanlig mandag? Ta med barna på lekeland midt i uken? Tenne lys og spise en romantisk middag etter barna er lagt, selv om det ikke er helg og barnefri?

 

Svaret sitter ikke jeg med, for jeg er selv fanget i denne “ventebobla”. Jeg sitter og drømmer om alt jeg ønsker å gjøre når jeg blir frisk, og glemmer dermed å nyte de koselige opplevelsene som skapes nå. Som en hel ettermiddag uten krangling, en dag uten regn eller en fin samtale med min kjære.

La oss begynne å leve, ingen vet hva morgendagen bringer!

2015-08-30_13.51.44 2015-08-30_13.49.342015-08-30_13.46.362015-08-30_13.43.55