Jeg klarer aldri å venne meg til det

Den altoppslukende følelsen av tomhet som kommer kastende over meg på kveldstid

Følelsen av håpløshet kryper sakte oppover armene mine

Før den ender som et metallhalsbånd rundt halsen min

Drar meg ned i dypet hvor djevelen venter

 

Som oftest lar jeg meg rive med

Det er som om jeg mister all kraft og blir handlingslammet

 

Men jeg vil ikke, ikke denne gangen

Du har frarøvet meg så mange år av livet mitt

Nå er det min tur til å seire, til å leve

Jeg vil lære, prøve og utforske

Men jeg er redd for å feile, redd for å miste grepet

Redd for å spørre om dumme ting, redd for at dere skal le av meg

 

Jeg er voksen nå, det er jeg som er sjef i mitt eget liv

Men hvor er bruksanvisningen min?

Jeg savner en brukermanual å slå opp i!

En fasitbok som sier meg hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal opptre i forskjellige situasjoner

Det finnes ikke har jeg fått fortalt

 

Så da må jeg bare stå i det

Ta en dag av gangen og håndtere ting etterhvert

Det er bare tanker og følelser

De tar ikke livet av meg

De gjør meg sterkere