Når lysten til å leve minker, og lysten til å dø virker mer og mer forlokkende. Da vet du at det har gått for langt. Når du setter deg ned et fem minutt for å tenke, og tårene kommer helt av seg selv. Da vet du det er fare på ferde. Når du har mareritt om dine egne tanker og hver gang du lukker øynene går rullgardina ned. Da er det lett å bli motløs og redd.

Når en tallerken suppe er nok til at du mister nattesøvnen, da spiller det liten rolle hva vekta viser. Når du har grått deg tom og alt virker grått og trist, da skulle du ønske at stoltheten forsvant ei stund og ga plass til noe nytt. Å be om hjelp er ikke det samme som å være hjelpesløs, det handler om å våge å innrømme ovenfor seg selv og andre at dette fikser jeg ikke alene.

Tikk takk tikk takk

Bomben kastes hit og dit

Ingen vet når det smeller

Og ingen vet hva det gjelder

 

Stuen er rolig og fredelig

Atmosfæren glad, nærmest lykkelig

Ungene leker og de voksne ser TV

Og så med ett blir det svart

 

Eksplosjonen kommer som lyn fra klar himmel

Med et heidundrende brak og øredøvende roping

Det er mor som smeller, igjen

Enda en gang kokte det over

 

Ordene kommer høyt og hardt, mens tårene presser på

Far ser på mor mens munnen blir til en smal strek

“Nå tror jeg det er på tide at du drar ut en tur”

Barna ser uforstående på de voksne

 

Mor kysser barna adjø, tar nøkkelen og går ut

Setter seg i bilen og kjører ut i nattemørket

Fort og enda litt fortere kjører hun

Musikken dundrer høyt i bilen

 

Prøver å overdøve alle følelsene som kommer

Men det går ikke, tankene overmanner henne

Og lysten til å vri rattet rundt for å ende i fjellveggen

Kommer snikende

 

Hun svinger inn på en sidevei og lar tårene renne

Utmattet synker hun sammen i setet

Mens hun drømmer seg langt, langt vekk

“Hvis du elsker dem, slipp de fri”

 

(Dukken er fra LittleRebel/Volks. Fotograf: HL)
(Dukken er fra LittleRebel/Volks. Fotograf: HL)

Rundkjøringer.

Jeg liker ikke rundkjøringer.

De er uforutsigbare.

Vanskelig å lese.

Alt for mye kan skje.

Hvem kommer først inn?

Kjører bil A fortere enn bil B?

Bruker du blinklys når du kjører inn i rundkjøringa?

Hva med når du kjører ut?

Setter du det på for tidlig, forvirrer du meg.

Setter du det på for sent, gjør du meg usikker.

Setter du det ikke på, blir jeg irritert.

 

Lyskryss.

Jeg liker lyskryss.

Grønt lys, kjør.

Rødt lys, stopp.

Jeg skriver. Mye og ofte. Noe publiserer jeg her på bloggen, mens noe bevarer jeg for meg selv. Henter det kanskje fram senere og deler det med dere lesere da.

Jeg liker å skrive. Liker å finne ord for å forklare hvordan jeg har det. Jeg har tilsynelatende lett for å finne ord. Godt ordforråd pleide lærerne å si.

Men av og til får jeg ikke til å si det jeg vil. Spesielt til mine nærmeste. Ikke fordi jeg ikke vil. Heller ikke fordi jeg mangler ord. Men fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal få de til å forstå. Hvilke ord jeg skal bruke så de forhåpentligvis skjønner hva jeg mener.

Jeg er redd for å såre og for å bli såret. Jeg er redd for å skuffe og for å bli skuffet.

Ord kan forklare mye, men dersom man bruker de feil, kan de ødelegge alt. Riktig ord til feil tid kan få alvorlige konsekvenser.

Der er min største utfordring. Jeg har mye på hjertet, men er en mester i å velge feil tidspunkt å snakke på. Da velger jeg heller å tie og smile.

Intet nytt er godt nytt.

Tikk takk, tiden går

Men jeg står, stille

På kanten av klippen

Skal, skal ikke

Tenker og grubler

Veier for og imot

Tårene triller

Mens jeg snur meg og går

Feigheten vant, mens tårene rant

 

Jemy 04.10.15

I once knew a pretty girl

Her body was perfect

Blue eyes and long, blond hair

If only I could be like her

A

The boys loved her

The girls adored her

If only I could be like her

A

Her daddy left them

Her mum was a drunker

Nobody can be perfect

A

I didn’t knew about the scars, the tears and the fear

I didn’t knew what she did after school

Just wanted to be like her

A

I once knew a pretty girl

She died in her own room

With the knife in her hand

Hope I don’t end up like her

A

maxresdefault

Jemy 03.05.2005

 

waiting_in_black_and_white_by_overcoming_silence-d10zl0y_f_improf_845x543

I’m sitting here in the dark

In a corner of my room

With my teddy bear

My only true friend

Tears fill my eyes

There is no hope left

I don’t believe in anything

Any more

I cry for help

For forgiveness

For hope and happiness

To come back to me again

A

You open the door

To see if I’m still alive

You see me sitting there

Tell me to stop crying and walk out again

You’re just like everyone else

Nobody care

Any more

So I cry a little more

For forgiveness

For hope and happiness

To come back to me again

A

Jemy 17.09.2006

hva skjer?

noe rart er i vente

jeg kan føle det på meg

en kjølig bris fyker gjennom rommet

frysninger nedover ryggen

blodet fryser til is

mitt ansikt blir hvitt

 

hva skjer?

jeg stirrer på deg

med vidåpne øyne

men du bare ler

stirrer på meg med en smilende munn

men det er ikke et vennlig smil

det er ondskapsfullt og lyser av hevn

 

hva skjer?

djevelen er her

døden er nær

en hvitkledd engel ved min side står

hat er i begges blikk

de kjemper en kamp

bare en kan vinne

 

hva skjer?

der han ligger

en hvitkledd skikkelse

kampen han tapte

og sendte meg vekk

sendte meg av gårde

med sin verste fiende

 

hva skjer?

nå er jeg her

alt er forbi

men det tok sin tid

her er jeg nå

kan ingen veier gå

blir her til evig tid

 

Jemy 15.02.2005