Hva nå?

Hvem er jeg for deg?

Hva ser du når du titter bort på meg?

Dine varme, blågrå øyne.

Din omsorgsfulle favn.

Din nærhet og kjærlighet.

Skjelvingen i stemmen din.

Når du sier du elsker meg.

Sårheten i blikket.

Når du tror jeg ikke ser.

Hva skjuler seg bak?

Hvor mye smerte skal du måtte tåle?

Hvem er jeg til å fortjene at du kjemper med meg?

 

Jeg rives og slites, mellom fornuft og følelser.

Mellom dag og natt, mellom lys og mørke.

Jeg vil så gjerne bli fri, men friheten skremmer.

Den er ukjent og stor, uformelig og uforklarlig.

Friheten er noe som bare er.

Et utopi som enkelte hevder eksisterer.

 

Er jeg klar til å stå opp å kjempe?

Til å våge å satse, ta steget fullt ut?

Kanskje ikke enda, ikke helt.

 

La meg holde fast litt til.

2 thoughts on “Hva nå?

  1. Hei min kjære datter.
    Det er godt å sjå at du er i gang med å få tankene dine på papiret igjen.
    Eg er har tru på at det er eit godt verktøy for sjela di❤️
    Klem frå pappa, hugs at vi elskar deg💐

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *