Et lydløst rop

Jeg vil så gjerne forklare,
men jeg vet ikke hvordan.
Jeg vil du skal forstå,
men jeg finner ikke ord.
Jeg trenger en pause nå,
litt tid i ro og fred.
Jeg behøver å være alene,
å være meg selv med mitt indre.

Ikke tenke på klesvask, husarbeid,
kokkelering og fredsmekling.
Ikke behøve å ta meg sammen hele tiden,
eller sove halve døgnet for å klare å være mor.
Jeg overmannes av tankene,
de er mørke, destruktive og kvelende.
Jeg ønsker ikke å dø,
men jeg er for sliten til å leve.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.