Stikkord: spent

Jeg er her enda

jemy

I går var en nervepirrende dag. En dag jeg grudde meg mye til. Men jeg kom meg gjennom den. Jeg er her enda.

Jeg dro til Tiller og møtte frøken M. Akkurat klokken ti kom hun ut i venteværelset og hentet meg. Hun smilte. Ønsket meg velkommen. Viste vei til kontoret hennes. Et lite, men koselig rom. Utsikt ut til naturen, snødekt plen og grønne bartrær. To turkise stoler med armlener og et rundt bord. Der skulle vi sitte. Hun har to klokker på kontoret. En på veggen og ei på bordet.

Tikk, takk, tikk, takk.

Vi har bakgrunnsmusikk til samtalene våre.

Frøken M var koselig. Hun så på meg mens jeg snakket og jeg fikk inntrykk av at hun lyttet. Jeg klarte ikke møte blikket hennes, men hun påpekte det ikke. Takk.

Nå som første samtale er overstått, føler jeg meg litt lettere til sinns. Nå vet jeg iallfall hvem jeg skal forholde meg til den neste tiden.

 

Takk for alle gode tanker og lykkeønskninger i går.

Takknemlig og spent

jemy

Nervøs og redd

Takknemlig og spent

Livredd og skrekkslagen

 

Alle disse følelsene herjer i meg nå ikveld. Imorgen går turen til Tiller. Igjen. Men denne gangen er noe annerledes. Denne gangen er det heldigvis ikke en ny vurderingssamtale. Nå skal jeg møte noen som forhåpentligvis skal hjelpe meg videre. Jeg skal få det jeg har ventet på, helt siden mai. En ny behandler. Alt jeg vet om denne personen er at det er ei dame. Og at fornavnet hennes begynner på M.

 

Jeg er redd. Veldig redd. Enda en gang skal jeg åpne meg selv for en fremmed. La denne fremmede få et innblikk i min hverdag. Lære meg å kjenne, på godt å vondt. Vise hvilke utfordringer jeg har. Hva som gjør at jeg ikke får hverdagen til å fungere.

 

Forhåpentligvis kan jeg, etterhvert, få litt tips og råd til å mestre hverdagen. Men først handler det om å møte hverandre. Bli kjent. Håpe at kjemien stemmer. Og at vi befinner oss på samme klode.

 

Pust inn.

Pust ut.

Spenningen er til å ta og føle på.

Vil.

Vil ikke.

Men jeg må.

Nå har jeg ikke noe valg.

Oppmøte imorgen kl 10:00.

Ønsk meg lykke til!

Snapchat-8709196928650490386

Før stormen

jemy

Hvem er du, vil du se meg nå

Er du en som ønsker å forstå

Lytte til meg, og komme med svar

På mange gåter som hodet mitt har

 

Jeg kjenner deg, ikke men ønsker så vel

At du kan hjelpe, så jeg kan hjelpe meg selv

Jeg ønsker å vite, trenger litt råd

Å komme meg vekk fra det kaos som rår

 

Hverdagen min er som et jag

Bestandig stressa, aldri i ro

Tårer og sinne, fyller meg opp

Til jeg eksploderer, og alt sier stopp

 

 

 

Utmattet finner jeg senga i kveld. Følelsene og tankene raser før morgendagens time på DPS. Enda en vurderingssamtale! Den tredje i rekka nå, siden juni. Enda en gang skal jeg møte to personer, som skal stille spørsmål, observere og konkludere. Jeg har lovd meg selv å stille med åpent sinn, selv om jeg innerst inne ikke vet om jeg orker denne runden en gang til.

Håper Jon Blond finner veien hit snart, så jeg får sovet litt…