Hvem bestemmer når en lek har gått for langt
Hvem kan si når det første slaget smalt
De er jo bare barn, det er klart at de leker
Hva? Hvilken lek? De står jo og peker!
Ler rått av han som skremt ser i bakken
Han prøver å få venner og dette er takken

Med opphovne øyne han lister seg inn
Setter seg stille ned på plassen sin
Håper å unngå frøkens observante blikk
Det som lurer på hvordan friminuttet gikk
Han klistrer på smilet, setter storsjarmen på
Men når dagen er over skal han hjemover gå

Vel hjemme spør mamma hvordan dagen har vært
Da kommer tårene og sinnet tvert
Mamma de vil drepe kaninen min
Den lille sorte, som er søt og fin
Og de prøvde å kvele min bestevenn
Holdt han hardt rundt halsen, bare kjenn

Han legger sine hender små rundt mammas arm
Klemmer det han kan, så mamma blir varm
Mamma løsner grepet forsiktig og tar godgutten opp
Kjenner hjertet hans dunke mot hennes varme kropp
Hun finner ikke ord, vil bare sitte sånn her
Beskytte og trøste mot alt som fælt er

 

stotte-og-oppfolging-til-foreldre-med-barn-i-barnevernets-omsorg

Hvorfor så du meg ikke?

Jeg lengtet etter vennskap

Etter aksept og å bli godtatt

Jeg strakte ut en hånd

Strøk deg på kinnet

Du skjøv meg unna

Kalte meg klengete og avhengig

Ba meg gå ut å leke med de andre barna

 

Skjønte du ikke hva som skjedde?

Eller valgte du å lukke øynene?

Jeg rakte opp hånden og ba om hjelp

Gjorde meg dummere enn jeg var

Bare for å få litt av din tid

Bare for å bli sett

 

Hvorfor måtte jeg gå gjennom barneskolen alene?

Være ensom i en klasse bestående av 20 barn?

Du og dine kollegaer var voksne

Jeg ropte om hjelp, inni meg

Jeg var den rolige jenta som satt alene i friminuttet og leste bok

Trodde dere virkelig jeg satt alene fordi jeg ville?

 

Et par ganger øynet jeg håp

Det ble kalt inn til møter

Med både barn og foresatte

Men resultatet ble det samme hver gang

Jeg var “overfølsom” og “dramatiserende”

Jeg måtte ta meg sammen og overse ertingen

Det var hele tiden JEG!

 

Hva med de? Hva med mobberne?

Hva med årsaken til angsten min?

Hvorfor var det meg det var noe galt med?

Dere videreførte egentlig budskapet mobberne sendte

Ga meg bekreftelsen jeg “trengte”

Det var meg det var noe galt med

Jeg som måtte endre meg

 

Vet du hva? Takk!

Takket være årene på barneskolen og opplevelsene jeg hadde der, sitter jeg nå med en stor klump i halsen

Jeg er bekymret for mine to små

Som om få dager skal på innskriving på skolen

Jeg krysser fingrene og håper for alt i verden at lærerne her ikke er like trangsynte som dere var

 

La mine barn bli sett og hørt

Så de kan minnes årene på skolen med et smil om munnen og tørre å besøke hjemplassen sin dersom de flytter herfra i fremtiden

Ikke gråt lille pike, vi skal passe på deg nå

Men hun er ikke lenger liten

Det er ikke så lett å forstå

Når tankene vender tilbake

Som om det var i går

At alle kalte henne navn

Og spyttet på hennes sår

 

Nå er hun selv blitt mor

Og frykten i hjertet er stor

Vil hennes små føle trygghet

Eller bli utsatt for stygghet

Skolen skal være et trygt sted å gå

Hvis bare de voksne passer på

Og åpner sine øyne nå

 


(Kilde: afam.no anonyme foreldre av mobbeofre)

 

Jemy 12.05.2015