Ditt lettlurte, lille fjols!

Hvem tror du at du er?

Komme her å stikke deg frem

Tro du er noe

Være åpen og ærlig

Vise sårbarhet og indre uro

 

Du høster støtte og gode ord

Du får klapp på skulderen og

Lovnader om en hjelpende hånd

Om du skulle behøve det

Bare rop ut, så skal vi komme

Ord, så lett å si

 

Jeg sto her, hjelpesløs

Trengte en håndsrekning eller to

Ringte den ene etter den andre

Alle hadde bedre ting å gjøre

Jeg gråt, følte meg dum og naiv

Som et forlatt, lite barn

Ikke gråt lille pike, vi skal passe på deg nå

Men hun er ikke lenger liten

Det er ikke så lett å forstå

Når tankene vender tilbake

Som om det var i går

At alle kalte henne navn

Og spyttet på hennes sår

 

Nå er hun selv blitt mor

Og frykten i hjertet er stor

Vil hennes små føle trygghet

Eller bli utsatt for stygghet

Skolen skal være et trygt sted å gå

Hvis bare de voksne passer på

Og åpner sine øyne nå

 


(Kilde: afam.no anonyme foreldre av mobbeofre)

 

Jemy 12.05.2015

Ei lita og forvirra jente midt i tenårene sitter alene i et rom. Innerst i et hjørne sitter hun, sammenkrøpet og med grepet godt festet på en kosebamse. Den er hennes eneste trygghet nå. Timevis med gråting har lagd grimer nedover ansiktet og øynene er opphovnet og røde. Hun lengter etter å flykte, vekk fra alt og alle, men aller mest vekk fra seg selv.


(bilde fra Google)

Utenfor døren høres hyl, rop og skriking, noen går hvileløst omkring, andre hyler i fortvilelse. Noen kaster møbler veggimellom. Alle disse lydene skremmer henne, og innimellom er hun sikker på at hun er i ferd med å bli gal. Ikke bare deprimert og suicidal, men rett og slett gal.

Sakte, men sikkert tar hun av seg skoen, bretter opp skosålen mens hun håper i sitt innerste at pleierne ikke har funnet skjulestedet. Det har de heldigvis ikke, barberbladet ligger der, akkurat som før rom ransakelsen. Det glinser i stålet, og hun føler en enorm dragning mot den sylkvasse kanten. Hurtig som en katt og nesten før hun aner det selv er det gjort.

To dype, friske kutt lyser mot henne. I det det hvite kjøttet åpenbarer seg og lager en V-formet grop i håndleddet kjenner hun hvordan kroppen fylles med en ro og salighet ulik noe annet. Blodet begynner å komme, fyller gropene og renner videre nedover håndleddet og ned på gulvet. Lager en dam på det grønne industrigulvet, dammen blir gradvis tykkere etter hvert som blodet begynner å størkne.

I takt med blodet som størkner begynner “rusen” og avta. Før hun aner det er de svarte tankene og frykten tilbake.

De overmanner henne og følelsen er ikke til å holde ut.

Raskt drar hun barberbladet hurtig over underarmen, og så blir alt svart…

 

 

Jemy 09.04.2015

Solen skinner og barna ler
Men det er mye vi ikke ser
Jenta som gråt og gutten som lo
Da alle andre henne slo
Men jenta hun tier og lider i stillhet
At ingen vil høre er noe hun vet
Hun har forsøkt å åpne seg før
Men det eneste hun møtte var låst dør

Å beskyldes for løgner og overdramatisering
Gir ingen videre vei til bedring
Tenk dere om et sekund eller to
Å ta signaler på alvor så alle får ro
Ikke alt kan skjules bak en fasade
Ikke alle kan spøke og “fake” seg glade
Vis litt ansvar og vær en venn
Så vil du se jenta smile igjen

(Bilde lånt fra Google)

 

Jemy 21.03.2015