Hvem bestemmer når en lek har gått for langt
Hvem kan si når det første slaget smalt
De er jo bare barn, det er klart at de leker
Hva? Hvilken lek? De står jo og peker!
Ler rått av han som skremt ser i bakken
Han prøver å få venner og dette er takken

Med opphovne øyne han lister seg inn
Setter seg stille ned på plassen sin
Håper å unngå frøkens observante blikk
Det som lurer på hvordan friminuttet gikk
Han klistrer på smilet, setter storsjarmen på
Men når dagen er over skal han hjemover gå

Vel hjemme spør mamma hvordan dagen har vært
Da kommer tårene og sinnet tvert
Mamma de vil drepe kaninen min
Den lille sorte, som er søt og fin
Og de prøvde å kvele min bestevenn
Holdt han hardt rundt halsen, bare kjenn

Han legger sine hender små rundt mammas arm
Klemmer det han kan, så mamma blir varm
Mamma løsner grepet forsiktig og tar godgutten opp
Kjenner hjertet hans dunke mot hennes varme kropp
Hun finner ikke ord, vil bare sitte sånn her
Beskytte og trøste mot alt som fælt er

 

stotte-og-oppfolging-til-foreldre-med-barn-i-barnevernets-omsorg