Jeg har et godt forhold til min svigermor, det har jeg i grunnen hatt hele tiden. Første gang jeg traff henne var en desember dag i 2006. Jeg og Jon Ståle var helt i starten av vårt forhold, begynte så smått å bli bedre kjent. Så skulle vi innom å hilse på foreldrene hans, noe jeg var langt fra klar for. Men han overbeviste meg om at det ikke var noe å være redd for eller grue seg til, og det hadde han rett i.
Der kom vi inn døra, Jon Ståle først og jeg etter. For et syn vi må ha vært. Der kommer sønnen hjem med en bleik, utmagret, kortklipt jentunge på knapt 19 år med alt for store klær. Jeg følte meg vettskremt, redd som en liten mus fanget i et hjørne. Hva ville de tro om meg? Men jeg hadde ingenting å frykte. Hans foreldre tok meg i mot med en varme og godhet ulikt alt annet. Og dette skulle vise seg å bli starten på mange gode år.
Siden den desemberdagen har de stilt opp for oss i tykt og tynt. Takknemligheten jeg føler til de er stor og jeg føler ofte jeg kommer til kort når det gjelder å gjøre gjengjeld eller si takk. Så her i sommer hadde svigermor bursdag og i den anledning skrev jeg et dikt jeg ønsker å dele med flere. Håper det faller i smak.
Til min kjære svigermor
Ei svigermor så snill og rar
Er jeg glad for at jeg har
Du er så snill, blid og grei
Et nei er aldri å få fra deg
Du stiller opp og passer på
Alle dine, store som små
Nå vil jeg vise hva du betyr for meg
Så si meg så hva du ønsker deg
Når november kommer, kald og grå
Så skal du av meg, en biltur få
Det er opp til deg hvilken vei vi tar
Men jeg en liten anelse har
Vi kjører nordover halvannen time
Da ser du et skilt som får deg til å smile
Lysstøperiet er nok tingen for deg
For lys du elsker å spre om deg
Så tar vi en burger på kaféen der
Før vi kjører hjem, med en pose så svær
Ordenes magi er alt jeg kan gi
Men jeg håper at diktet får smilet på gli
Hva du betyr for meg, vil du nok aldri forstå
Men gleden er stor når du ringer på
Vi kan sitte og le og prate om alt
Men nå har jeg nok, på dagen din talt
