Jeg klarer aldri å venne meg til det
Den altoppslukende følelsen av tomhet som kommer kastende over meg på kveldstid
Følelsen av håpløshet kryper sakte oppover armene mine
Før den ender som et metallhalsbånd rundt halsen min
Drar meg ned i dypet hvor djevelen venter
Som oftest lar jeg meg rive med
Det er som om jeg mister all kraft og blir handlingslammet
Men jeg vil ikke, ikke denne gangen
Du har frarøvet meg så mange år av livet mitt
Nå er det min tur til å seire, til å leve
Jeg vil lære, prøve og utforske
Men jeg er redd for å feile, redd for å miste grepet
Redd for å spørre om dumme ting, redd for at dere skal le av meg
Jeg er voksen nå, det er jeg som er sjef i mitt eget liv
Men hvor er bruksanvisningen min?
Jeg savner en brukermanual å slå opp i!
En fasitbok som sier meg hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal opptre i forskjellige situasjoner
Det finnes ikke har jeg fått fortalt
Så da må jeg bare stå i det
Ta en dag av gangen og håndtere ting etterhvert
Det er bare tanker og følelser
De tar ikke livet av meg
De gjør meg sterkere