Tikk takk tikk takk

Bomben kastes hit og dit

Ingen vet når det smeller

Og ingen vet hva det gjelder

 

Stuen er rolig og fredelig

Atmosfæren glad, nærmest lykkelig

Ungene leker og de voksne ser TV

Og så med ett blir det svart

 

Eksplosjonen kommer som lyn fra klar himmel

Med et heidundrende brak og øredøvende roping

Det er mor som smeller, igjen

Enda en gang kokte det over

 

Ordene kommer høyt og hardt, mens tårene presser på

Far ser på mor mens munnen blir til en smal strek

«Nå tror jeg det er på tide at du drar ut en tur»

Barna ser uforstående på de voksne

 

Mor kysser barna adjø, tar nøkkelen og går ut

Setter seg i bilen og kjører ut i nattemørket

Fort og enda litt fortere kjører hun

Musikken dundrer høyt i bilen

 

Prøver å overdøve alle følelsene som kommer

Men det går ikke, tankene overmanner henne

Og lysten til å vri rattet rundt for å ende i fjellveggen

Kommer snikende

 

Hun svinger inn på en sidevei og lar tårene renne

Utmattet synker hun sammen i setet

Mens hun drømmer seg langt, langt vekk

«Hvis du elsker dem, slipp de fri»

 

(Dukken er fra LittleRebel/Volks. Fotograf: HL)
(Dukken er fra LittleRebel/Volks. Fotograf: HL)

hva skjer?

noe rart er i vente

jeg kan føle det på meg

en kjølig bris fyker gjennom rommet

frysninger nedover ryggen

blodet fryser til is

mitt ansikt blir hvitt

 

hva skjer?

jeg stirrer på deg

med vidåpne øyne

men du bare ler

stirrer på meg med en smilende munn

men det er ikke et vennlig smil

det er ondskapsfullt og lyser av hevn

 

hva skjer?

djevelen er her

døden er nær

en hvitkledd engel ved min side står

hat er i begges blikk

de kjemper en kamp

bare en kan vinne

 

hva skjer?

der han ligger

en hvitkledd skikkelse

kampen han tapte

og sendte meg vekk

sendte meg av gårde

med sin verste fiende

 

hva skjer?

nå er jeg her

alt er forbi

men det tok sin tid

her er jeg nå

kan ingen veier gå

blir her til evig tid

 

Jemy 15.02.2005

Ei lita og forvirra jente midt i tenårene sitter alene i et rom. Innerst i et hjørne sitter hun, sammenkrøpet og med grepet godt festet på en kosebamse. Den er hennes eneste trygghet nå. Timevis med gråting har lagd grimer nedover ansiktet og øynene er opphovnet og røde. Hun lengter etter å flykte, vekk fra alt og alle, men aller mest vekk fra seg selv.


(bilde fra Google)

Utenfor døren høres hyl, rop og skriking, noen går hvileløst omkring, andre hyler i fortvilelse. Noen kaster møbler veggimellom. Alle disse lydene skremmer henne, og innimellom er hun sikker på at hun er i ferd med å bli gal. Ikke bare deprimert og suicidal, men rett og slett gal.

Sakte, men sikkert tar hun av seg skoen, bretter opp skosålen mens hun håper i sitt innerste at pleierne ikke har funnet skjulestedet. Det har de heldigvis ikke, barberbladet ligger der, akkurat som før rom ransakelsen. Det glinser i stålet, og hun føler en enorm dragning mot den sylkvasse kanten. Hurtig som en katt og nesten før hun aner det selv er det gjort.

To dype, friske kutt lyser mot henne. I det det hvite kjøttet åpenbarer seg og lager en V-formet grop i håndleddet kjenner hun hvordan kroppen fylles med en ro og salighet ulik noe annet. Blodet begynner å komme, fyller gropene og renner videre nedover håndleddet og ned på gulvet. Lager en dam på det grønne industrigulvet, dammen blir gradvis tykkere etter hvert som blodet begynner å størkne.

I takt med blodet som størkner begynner «rusen» og avta. Før hun aner det er de svarte tankene og frykten tilbake.

De overmanner henne og følelsen er ikke til å holde ut.

Raskt drar hun barberbladet hurtig over underarmen, og så blir alt svart…

 

 

Jemy 09.04.2015