Dersom vi møttes idag

Hva ville du sagt til meg da?

Hadde du møtt mitt blikk?

Angrer du eller er det fremdeles meg?

 

Hvis du visste da, det du vet nå?

Hvilken betydning din oppførsel skulle ha for framtiden min, ville du gjort det igjen?

Er du stolt nå?

 

Jeg er ødelagt

Du tok fra meg tryggheten

Frarøvet meg min barndom

Du ga meg kjærligheten jeg trengte

Skapte tilliten du behøvde

For å gjøre det du ville

 

Du er ikke her nå, jeg er trygg

Men redselen herjer fremdeles

Lurer i mørket

Noen ganger, som ikveld, er jeg redd for å lukke øynene

Redd for å sovne, redd for hva som skjuler seg i drømmen

 

Jeg ligger der, stiv av skrekk

Prøver å rope, men ordene sitter fast

En stor hånd holder meg fast

Jeg kjenner det, kjenner deg

Det er samme hånden som for få timer siden tørket tårene mine

 

Ikke nå igjen, vær så snill

Slutt, gå din vei

Jeg lukker øynene hardt igjen

Før jeg åpner de sakte

 

Det er ingen her, jeg er alene

Det var bare en drøm

 

Tårene triller og hjertet hamrer

Jeg klarer fremdeles ikke røre meg

Ligger bare og stirrer stivt i taket

Mens jeg ber en bønn om at dette var siste gangen

 

Utmattet sovner jeg omsider

Pause, til neste gang

Tiden går og leger alle sår

Sies det

Men jeg har funnet ut

At noen sår må man leve med

Av og til må de kanskje åpnes

Renses og plastres

Men de forsvinner ikke

De etterlater et arr, eller fler

Som du må leve med

 

Prøv å kom deg opp og ut

La ikke arrene hindre deg

Ikke la din fortid stå i veien

For din framtid

For du er selv

Kongen i ditt eget liv

Og veien blir til mens du går