I går var en nervepirrende dag. En dag jeg grudde meg mye til. Men jeg kom meg gjennom den. Jeg er her enda.
Jeg dro til Tiller og møtte frøken M. Akkurat klokken ti kom hun ut i venteværelset og hentet meg. Hun smilte. Ønsket meg velkommen. Viste vei til kontoret hennes. Et lite, men koselig rom. Utsikt ut til naturen, snødekt plen og grønne bartrær. To turkise stoler med armlener og et rundt bord. Der skulle vi sitte. Hun har to klokker på kontoret. En på veggen og ei på bordet.
Tikk, takk, tikk, takk.
Vi har bakgrunnsmusikk til samtalene våre.
Frøken M var koselig. Hun så på meg mens jeg snakket og jeg fikk inntrykk av at hun lyttet. Jeg klarte ikke møte blikket hennes, men hun påpekte det ikke. Takk.
Nå som første samtale er overstått, føler jeg meg litt lettere til sinns. Nå vet jeg iallfall hvem jeg skal forholde meg til den neste tiden.
Takk for alle gode tanker og lykkeønskninger i går.