Jeg er mer

Skrivingen min foregår mest i de tunge stundene, men det er ikke dermed sagt at det er hele livet mitt. Visstnok har jeg dager hvor jeg våkner opp og bare ønsker å dø, men jeg har også dager hvor jeg våkner til fuglekvitter og trillende barnelatter.

 

Sånne dager liker jeg. Dager hvor det er jeg og ikke sykdommen som bestemmer. For jeg er så mye mer! Jeg er kone og mor. Jeg er venninne og arbeidstaker. Jeg er livsglad, sprudlende og utadvendt. Glad i å lese, se filmer og gå tur. Elsker å tulle og tøyse med barna mine. Liker å pynte meg og gjøre meg fin for min mann. Jeg er glad i kos, klemmer og et ertende klaps på naken. Små ting som piffer opp hverdagen og bringer liv og farge til en grå hverdag.

 

Jeg er utrolig glad i musikk og naturen. En perfekt kveld for meg er å ta på godt med klær og gode sko og ut å gå. Hodelykt og en fin spilleliste på Spotify hører så klart med. Jeg tror nok jeg og lillegutt (hunden vår, King Kong) kunne tilbragt hver eneste kveld med å gå i timevis, men jeg prøver å holde aktivitetsnivået til en ok mengde.

Her på Hølonda har vi et meget aktivt idrettslag (IL LEIK) som er flinke til å tilrettelegge så flest mulig kommer seg ut av sofaen og i aktivitet.

 

Min «favorittdel» av idrettslaget må nok være trimavdelinga. De har satt ut postkasser med bøker på 25 forskjellige plasser på Gåsbakken og Korsvegen. Og for hvert besøk på disse trimpostene får man et poeng. Det artige er at man kan oppnå forskjellige «utmerkelser» alt etter hvor aktiv man er, så da har man noe å jobbe mot.

Samler man for eksempel 50poeng oppnår man Furukongla og med 100poeng har man Trimgaidden.

Det er bestandig gøy å ha et mål, noe å strekke seg etter, og det gir ekstra motivasjon til å komme seg ut.

 

Som jeg skrev innledningsvis så er jeg mye mer enn en diagnose, mørke dager og tunge kamper mot mine indre demoner. Men de er der, og da gjør det godt å få satt ord på det som lurer under overflaten.

 

Men nå, etter å ha lest dette innlegget, ser dere kanskje at solen skinner her også. Kanskje ikke hver dag, men jeg har stor tro på at dette året bringer med seg flere soldager enn det vi nå har lagt bak oss.

 

Følg meg videre, så får dere se hva som skjer.

 

Nå er det pannekakesteking som står på tapetet før guttene hentes. Og i kveld, da drar vi i svømmehallen med et par venninner og deres barn. Der sitter iallfall latteren løst ?

 

Vi snakkes!