Ikke meg / Kampens hete

Det er ikke meg som takker nei til mat. Det er ikke meg som elsker å kjenne sulten hamre inni magen. Det er ikke jeg som ønsker å leve på dette viset.

 

Jeg har en stemme inni meg. En som ikke er min egen. En som forteller meg om rett og galt. En som kritiserer, roser og bedømmer. Som setter krav, bestemmer regler, straff og konsekvenser. Tilgivelse finnes ikke hos stemmen, og tillatelse gis en sjelden gang. Etter grundig og møysommelig forarbeid.

 

Jeg er meg, men stemmen eier meg. Jeg er kroppen til stemmen, hennes borg, hennes territorium.

 

Hun vokter meg med falkeblikk hver eneste dag, hvert eneste minutt. Jeg får aldri fred. Hun prøver det hun kan å utslette fornuften og de rasjonelle tankene. Utslette meg.

Hun forteller meg hvordan jeg må leve, hva jeg kan spise og når jeg må trene. Hun gir seg ikke før jeg er i mål.

 

Hva er egentlig målet? Hva vil det si å være tynn nok? Er det når kroppen kollapser? Eller når jeg blir tvangsinnlagt og sondefores?

 

Akkurat nå er jeg redd denne kampen ikke ender, før jeg ligger godt plantet under jorden…

 

Kampens hete

Mine tårer de får ingen se

I denne kampen jeg kjemper med

En djevel og engel side om side

Gjør det de kan for å kjempe om livet

Brøler og herjer, roper og sloss

Lydene minner om en dundrende foss

 

Jeg følger med, prøver å spille på lag

Bare jeg blir litt mindre, vil de da bære nag

 

En kilo ned, jeg klarer jo det

En kilo til, se nå var jeg snill

 

Engelen roper, høyt opp i det fjerne 

Avstanden er stor, hun ligner en stjerne

Djevelen kommer og holder om meg

Sier det er vi, som skal gå samme vei

Engelen snur seg og kikker tilbake

Kjenner at nå glipper hun taket

En tåre kommer, mens jeg vandrer av sted

Sammen med djevelen jeg vant kampen med

4 thoughts on “Ikke meg / Kampens hete

  1. <3 Klem til deg

    Dette med mat kan være vanskelig, jeg sliter selv med mat på ett vis. Jeg elsker mat og spiser det jeg trenger, men sliter ofte med å spise med mange til stede. Spesielt om det er folk jeg ikke kjenner. Det er fordi jeg har slitt med fysisk sykdom lenge og vært kvalm hver dag i mange år, noen ganger må jeg brekke meg og det synes jeg er ubehagelig blant folk. Derfor blir det ofte så jeg velger å ikke spise om det ikke er blant mine nærmeste som vet og aksepterer 🙂 Dette varierer veldig for meg da, det spørs ut i fra dagsformen, om jeg er kvalm eller om jeg har en god dag feks. Vanskelig for folk å skjønne og jeg får ofte kommentarer fra ukjente på dette og nesten overalt det serveres mat og jeg ikke tar noe så spør folk – skal du ikke ha NOE?!

    Jeg håper du kommer deg ut av dette og att du får gode dager, det fortjener du <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *