Alt eller ingenting.
Svart eller hvitt.
Av eller på.
Det er meg. Mitt liv. Min hverdag. I ett nøtteskall. De fleste mennesker har en innebygd «dimmer», som de kan bruke til å regulere trykket. Du kan kjenne deg litt glad, men samtidig også kjenne deg litt trist. Kanskje er du innimellom litt sliten, så du legger deg på sofaen og slapper av. Etter en liten hvil føler du deg litt bedre. Du kan være sint på en handling en person har gjort mot deg, uten å hate selve personen.
Vel, sånn er ikke jeg. Jeg er sort eller hvit. Enten glad eller trist. Dersom jeg har bra med energi en dag, hiver jeg meg rundt og gjør alt jeg vil, før det plutselig sier pang. Da holder det ikke med en halvtime på sofaen. Da får jeg influensa lignende smerter i kroppen en dag eller to, før jeg er på topp igjen. Denne feilen gjør jeg gang på gang, leter desperat etter bremsene mens jeg holder på, men de svikter.
Dersom du tråkker meg på tærne eller sårer meg, så hater jeg ikke handlingen din. Jeg ender opp med å vri hatet enten mot deg som person, eller mot meg selv. Jeg evner ikke alltid å skille mellom handling og person. Og da er det lettere å finne feil ved meg selv, som gir meg svar på hvorfor du såret meg. Følelsene mine svinger. Fort. Det er som å kjøre berg og dalbane i blinde, du vet aldri hva som kommer eller når det kommer.
Er det noen som har et par bremser til overs? Eventuelt en dimmebryter?
Dette høyhastighetslivet gir meg kontroll, samtidig som det sliter meg ut. Det er som om jeg er ei lunte, som brennes fra begge ender. Fyrverkeriet er meg, og jeg befinner meg i midten. Jeg hører knitringen fra flammene rundt meg.
Minst mulig mat i kroppen og høyest mulig aktivitetsnivå, det er det jeg streber etter. Men gjør det meg lykkelig? Nei, absolutt ikke. Det er min rustning, mitt forsvar.
Forsvar mot hva spør du deg selv kanskje, jo det skal jeg si deg. Forsvar mot livet.
Forsvar mot tankene.
Mot minnene og følelsene mine.
Enn om jeg var en stein. En værstein. Det hadde vært fint det.
Våt stein = regn.
Hvit stein = snø.
Varm stein = sol.
Ingen stein = tåke.
Takk for meg!