Hei igjen
Etter en fin høstferie har det nå vært to meget tunge og strabasiøse uker. Alt er et ork, tankene spinner hele tiden og fanger meg inn i et nett av evig mørke og dysterhet. Disse tankene påvirker jo så klart spisingen, og når det går dårligere med maten så sover jeg også mindre. Og når man sover mindre, blir tankene ug humøret tyngre, man blir mer irritabel og utålmodig og så er man i gang… Idet hele tatt er dette en ond sirkel som jeg må prøve å komme meg ut av, fortest mulig.
Jeg lærer visst ikke av mine feil så da er det greit at de rundt meg tar litt ansvar. Nå har det vært samtale med Frank, det har vært time hos psykologen, Jon Ståle har vært med på samtale og idag var det fellesmøte… Hjelpeapparatet ønsker at Tiller SPIS dagenheten kobles på, men jeg nekter! Jeg vil ikke miste friheten min og måtte kjøre til Tiller for å være der hver dag fra 8 til 16, mandag til fredag. Jeg ønsker å klare meg selv. Jeg vil bestemme over mine egne dager. Er det så rart kanskje? Joda, jeg skjønner tankegangen med å koble inn Tiller før jeg eventuelt ramler helt tilbake, men for meg oppleves det som en trussel.
Vel uansett hvor ulike synspunkter jeg og de rundt har på dette punktet akkurat nå, så fikk jeg idag kjøpt meg litt tid.
Ukeplanen jeg følger (les: skal følge) hjemme, ble skrellet inn til margen til vi bare stod igjen med måltider, medisin og leggetid. Jeg har fått tre uker på meg til å bevise ovenfor de (og meg selv) at jeg klarer dette hjemme uten å være innlagt. Jeg må prioritere hva jeg bruker energien min på og hovedfokuset blir mat, medisin og søvn. Dersom jeg ikke lykkes med matinntaket og døgnrytmen, blir det ny henvisning (og sikkert ny innleggese).
Det er langt i fra en dans på roser, men jeg vil så gjerne lykkes! Jeg akter IKKE å være innlagt på 30års dagen min!!
Slenger med et par bilder til slutt av gammel og ny ukeplan.
Ønsk meg lykke til, det trenger jeg!
