En ny måned, en ny høst.
Vips så var denne sommeren over. Nå kommer hverdagene haglende mot oss som snøstorm i desember. Og vi må lete lenge og vel på kalenderen for å finne en rød dag, en planleggingsdag eller neste ferie. Litt vemodig, men også litt godt.
For det er noe med det. Hverdager. Smak på det ordet. Hva føler du når du tenker på hverdag? Det første som dukker opp i hodet mitt er trygghet. Tett etterfulgt av rutiner, avtaler, stabilitet og kontinuitet. Med andre ord ting som gjør meg godt, som gjør at jeg trives og mestrer livet.
Misforstå meg rett, det er ikke det at jeg ikke liker ferier, men jeg føler at jeg fungerer bedre på hverdagene uten alt for mye forandringer. I ferien flyter liksom alt. Barnehagen er stengt, behandlerne er ikke på jobb, venner og familie er bortreist, døgnrytmen sklir ut og det blir mye feil type mat. Og når omgivelsene ikke er de samme vante, så flyter liksom alt inni hodet mitt også. Høres sikkert rart ut, men sånn oppleves det for meg.
Men nå vet du, nå er vi i gang igjen. Jeg har begynt hos fysioterapeuten igjen, den kommunale sykepleieren er tilbake og guttene begynner på SFO onsdag denne uken. Så sakte, men sikkert faller ting på plass. Regner med det blir litt innkjøring for store og små før vi er helt i gjenge igjen, men vi får bare ta tiden til hjelp.
Håper dere alle har hatt en fin sommer og at høsten blir, om mulig, enda finere.
Hilsen meg (som har et hovedmål for høsten; å gå mer tur i naturen)
Legger ved et bilde fra Restadgrøtåsen
