Ikveld tok jeg endelig steget! Etter drøyt 3mnd uten trening (skyldes en blanding av latskap og sosial angst) tok jeg skoene fatt og fant veien til treningssenteret. Allerede på parkeringsplassen fikk jeg lyst å snu. Det lyste allerede i vinduene, ergo var det noen der, jeg kom ikke til å bli alene!
Javel tenker du kanskje, bruker jo å være en haug med folk der du trener og det er ikke noe problem…
La meg fortelle deg en ting, jeg bor på bygda! Selvbetjent treningssenter som er åpent hver dag fra 06:00 til 23:00. Ofte lite folk, noe som passer meg perfekt…
Så tilbake til parkeringsplassen, jeg gikk! Ikke hjem nei, jeg gikk inn døra!
Og i skrivende stund går jeg på tredemølla mens en fremmed kar bruker romaskina rett til venstre for meg. I tillegg er det en jente her pluss en mann til…
Men jeg gir faen, pulsen er unormalt høy til hurtig gange å være, men jeg er her! Lukket inne i min egen verden, musikk på ørene og kun fokusert på meg selv og min egen prestasjon.
Om det blir noe annet enn tredemølle idag gjenstår å se, men det er i allefall en begynnelse!