Jeg sitter og drømmer
Lengter meg vekk
Ut i det fri
På rullende dekk
Jeg savner å kjøre
Se verden fly forbi
Mens jeg haster av sted
Med litt for dårlig tid
Jeg oppnådde drømmen om førerkort for lastebil og henger i desember 2013. Nå et drøyt år senere står jeg på stedet hvil. Jeg jobbet et knapt år før sykdommen innhentet meg igjen, nedturen var et faktum, all jobbing måtte stoppe. Jeg klarte ikke å kombinere jobb, familieliv og samtidig opprettholde ei god helse.
Det går ikke en dag uten at jeg lengter tilbake til bilkjøringen. Jeg ser med lengsel på alle trailere som kjører forbi. Biter meg merke i bilmerke, firma, last og sikring. Jeg leser det jeg kommer over av artikler om yrket, følger spent med på varslingssidene når det er dårlig vær rundt omkring. Jeg skulle så gjerne ønske at det var min hverdag, men nei, sånn er det ikke.
«I’m on the outside, I’m looking in…»
Skyndte meg sakte. Det er ord alle rundt meg bruker nå, jeg må ta et steg av gangen, lære meg å gå før jeg kan løpe. Og jeg prøver, jeg gjør virkelig det. Men savnet er så stort. Savnet etter å bidra i samfunnet, være en del av fellesskapet, ha kollegaer, møtes etter veien og stoppe for en felles kaffepause. Ringe en kollega å få litt tips og råd. Det er ingen skam å lytte til de som har mer erfaring i yrket enn hva jeg har.
Jeg håper å en dag komme tilbake, for jeg er og vil alltid være, skapt for å kjøre!
God tur!
#drøm #lastebil #førerkort #savn #samfunn
Jemy 18.03.2015