Jeg sitter og leser på statistikken på bloggen min. 20 besøkende så langt i dag. 15 fra Norge, 1 fra Spania og 3 fra USA. Hm, men det blir jo ikke 20? Det blir jo bare 19!
Når jeg har oppdaget dette blir alt annet uvesentlig. Både tid, sted og rom forsvinner og bare disse tallene opptar hodet mitt. Jeg satt nettopp og snakket med min mann, men ikke spør meg hva vi snakket om. Jeg husker ikke.
Jeg ble så satt ut av denne “feilen” eller hva jeg skal kalle det, at ingenting annet betyr noe.
Absurd sier du? Mulig det, men sånn er det for meg.
Her om dagen satt jeg på kontoret til ene behandleren min. Solen skinte, og de automatiske persiennene var nede. Men en av “pinnene” vendte motsatt vei av de andre! Krise! Hele samtalen vår stoppet opp, og vi kom ikke videre før jeg hadde fått en nøye forklaring på hvordan systemet med persiennene fungerte og at det var fysisk umulig for han å justere “pinnene” manuelt! Da først klarte jeg å roe meg såpass at vi fikk penslet inn på det vi egentlig skulle bruke tiden vår på.
Dette handler ikke om å være uinteressert, ufokusert eller ukonsentrert. Det er bare sånn jeg er. Tenk på det neste gang du snakker med meg, for det gjør jeg!
Jemy 25.07.2015
Hei på deg jenta mi,
Det sies at man ikke skal henge seg opp i bagateller, men, faktisk så styres livert vårt av en sammenhengende rekke av bagateller.
Så, men andre ord, tankene dine er ikke absurd, men helt normale. Selvsagt blir det slitsomt når denne fokuseringen skyver det store bildet i bakgrunn. Men jeg er trygg på at når du nå har forklart ditt problem for de mange av oss som følger deg, så har du tatt ett stort skritt i riktig retning.
Stå på videre, nattaklem fra Pappa.
Detaljer stjeler noen gang all oppmerksomhet. Jeg tenker på deg.