Ord skader mer, enn du noen gang tror

Minner fra en svunnen tid

Da barndommens gleder var forbi

Jeg var for sær og spiste for lite

Min bror var for glad i mat

Hva gjorde det med oss, innerst inne

Hvem ville tro, vi utviklet sånt et sinne

Av stadig bli påmint at vi ei var bra nok

Hvorfor var det ingen som sa stopp

Jeg husker tilbake, en gang jeg var ti

Jeg var på besøk, til ei som var ni

Hun var på badet med sin mor

Og stille gråt fordi hun var stor

Hun spurte sin mor, hvorfor er det sånn her

At Jeanette er lita, mens jeg er svær

Gråt ikke du, sa hennes mor da

Når dere blir stor, da blir du glad

Jeanette legger nok på seg og blir stor

Det må du tro, sann mine ord

Jeg satt i gangen og hørte hvert ord

Og svor for meg selv, jeg skulle ei bli stor

Lite viste jeg, hvor langt det skulle gå

At jeg ville sitte sånn her, så mange år etterpå

Å minnes tilbake med skrekk og gru

Hvor lite som skal til, for en tanke å snu

En negativ bemerkning, er alt som skal til

For å glemme hvor du er vakker og snill

Så tenk litt på det, neste gang du vil si

At ord skader mye, også i lang tid

Jemy 20.05.2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *