For et par dager siden kom jeg over en nyhetsartikkel som virkelig ga meg bakoversveis. Det var noen britiske forskere som mente det kunne være en god idé og merke matvarer med hvor mye man må trene for å forbrenne den spesifikke varen/mengden man spiste. Disse forskerne mente dette ville være et supert tiltak i kampen mot overvekt og fedme, ved at folk ville spise mindre ved å konkret kunne se hva den aktuelle matvaren krevde av aktivitet.

Screenshot_2016-04-16-00-25-45

Tanken bak er nok god, men selve idéen tror jeg er helt fjern. Jeg frykter dette vil føre til enda større spiseproblemer i befolkningen, og da kanskje spesielt blant den yngre garde.

Veldig mange, både gutter og jenter, blir lett opphengt i kropp, mat og utseende i tenårene og en god del teller kalorier og er svært forsiktige med hva de får i seg. Dersom dette forslaget blir en realitet gir dette ungdommene, og alle andre, enda flere ting å bli opphengt i i jaget etter den perfekte kroppen. En annen ting er at selv om små barn ikke klarer å lese innholdsfortegnelsen på matvarene særlig tidlig, og dermed skånes for hvor mye fett og hvor mange kalorier de forskjellige varene inneholder, så vil de aller fleste barn helt ned i 3-4års alder skjønne at det er bilde av en sykkel og kjenne igjen tallene som står der.

 

Er det virkelig et sånt samfunn vi ønsker? Som er så fokusert på sunnhet, kropp og mat at barn helt ned i barnehagealder etterhvert takker nei til is på butikken, fordi den ene isen forteller barnet at h*n må sykle i 30min for å unngå å bli tykk?

 

Ja, jeg vet jeg setter dette på spissen nå, men det må da være andre måter vi kan bekjempe fedme epidemien på? Uten å øke forekomsten av spisevegring og ortoreksi? Hva med å øke fokuset på fysisk aktivitet? Både i barnehagen, skolen og på arbeidsplassen? Lære barn, unge og voksne hvilke helsegevinster man får ved å være i god form? Og ikke minst hvor gøy det kan være å gå tur, sparke ball eller leke gjemsel?

 

Hva med å finne tilbake til barnet i oss selv? Bruke det vi har rundt oss, i naturen? Ta med familien på oppdagelsestur i skogen? Lete etter skjell og krabber på stranden, fiske fra bryggekanten?

Vise de som kommer etter oss at man kan ha mye gøy og moro uten å sitte inne og se på film eller trykke på et nettbrett.

 

Jeg er ærlig talt bekymret for en del barn og unge som vokser opp nå. De fleste barn plukker opp mer enn vi aner, og det er skremmende hvilke holdninger vi overfører til de små. Jeg blir litt lei meg når jeg overfører ei lita jente på tre år fortelle sin venninne at hun ikke kan spise is til dessert for da blir hun tykk! At barn ned i 4-5års alderen vet hva det vil si å slanke seg, for det gjør mamma, og da kan hun ikke spise kake til bursdag engang.

 

Vi må prøve å styrke oss selv og våre små, og det gjør vi ikke med å framheve enda mer hvor “farlig og fetende” maten er…

 

Hva mener du om denne saken?