Anorektisk overvektig

Dette er et innlegg jeg har tenkt på å skrive lenge, nettopp for å få ut litt frustrasjon og forhåpentligvis litt informasjon til de som ikke kan så mye om spiseforstyrrelser.

Jeg er ei normalvektig jente, bmi midt på treet og sånn passe høy. Men allikevel har jeg spisevegring. Det vises kanskje ikke hos meg, siden jeg ikke er et vandrende skjelett, men det gjør ikke problemet noe mindre av den grunn. Tvert i mot føles det ofte vanskeligere å være normalvektig enn dersom jeg hadde vært undervektig. Jeg har en følelse av at det er en del der ute som kanskje ikke tror problemene mine er reelle. Og det er kanskje ikke så rart ettersom anoreksi i samfunnet vises av media som vandrende skjelett, som oftest jenter som er så tynne at du er redd for at vinden skal blåse de over ende.

Jeg har til og med blitt møtt av helsepersonell, i dette tilfelle en allmennlege på et legesenter, som mente at jeg, med min bmi, umulig kunne ha spisevegring. Den beskjeden var et hardt slag i trynet, og det gikk lang tid før jeg i det hele tatt nærmet meg et legekontor igjen. Men etter hvert som tiden gikk og årene seilte forbi, så innså både jeg og de rundt at dette faktisk var et ganske stort problem. Jeg kom meg inn i systemet og en mengde utredning ble gjort, og til slutt endte jeg opp med en diagnose. Men lettelsen jeg forventet skulle komme, av at jeg endelig ble trudd og tatt på alvor, dukket ikke opp. Fordi i mitt hode ble det ikke “rett” diagnose.

Atypisk anoreksi – En diagnose som brukes dersom pasienten har de fleste kjennetegn på anoreksi, men ikke har fravær av menstruasjon og/eller bmi under 17.5! Og inni mitt syke hode betydde denne diagnosen en ting; at det var enda en ting jeg hadde mislyktes i, jeg klarte ikke engang å bli tynn nok til å få en “ren” diagnose!

Jeg innser jo det i dag, at det er ikke noe mindre problematisk fordi om det heter atypisk anoreksi, men for meg så føltes det som jeg da er overvektig, anorektisk overvektig!

 

Hvor mye lettere hadde det ikke vært dersom jeg hadde slippet å høre “men hun er da ikke tynn“, “hun ser da ikke syk ut” og “tror dere ikke hun overdriver litt.”

Sånne utsagn bak min rygg forer ikke akkurat den friske delen av meg. Så vær så snill, dersom det er noe dere lurer på, kom direkte til meg å spør, jeg svarer gjerne.

Jemy 29.03.2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.