Hva er du redd for?
Jeg vet at du leser, følger min blogg. Jeg ser det i blikket når vi møtes i gangen. Jeg møter deg ofte, men vi snakker nesten aldri. Du ser liksom forbi meg.
Hva er du redd for?
Er du redd jeg er smittsom? At du blir deprimert hvis du snakker med meg? At jeg ikke tåler glede?
Jeg kan smile.
Jeg kan le.
Men gråten i hjertet, kan ingen se.
Vik ikke fra meg, jeg tåler det meste. Spør og du får svar. Jeg er meg, med og uten depresjon. Jeg er ikke annerledes nå, enn da vi først møttes i fjor. Du sa du ønsket å lære meg å kjenne, men nå tar du aldri kontakt.
Ble du skremt av det du fikk vite? Tror du jeg er farlig for deg og dine barn?
Beklager dersom du føler det sånn, men vit at jeg fremdeles ønsker ditt vennskap. Og selv om jeg har tunge perioder så har jeg humor og liker å ha det gøy.
Jeg er, på de fleste områder, akkurat som alle andre småbarnsmødre. Jeg liker å trene, være ute, finne på ting og være med venninner.
Jeg er mer enn «bare» en depresjon. Husk det… Og når du er klar for det, vil jeg være her, for jeg har god tid…