Jeg skriver. Mye og ofte. Noe publiserer jeg her på bloggen, mens noe bevarer jeg for meg selv. Henter det kanskje fram senere og deler det med dere lesere da.
Jeg liker å skrive. Liker å finne ord for å forklare hvordan jeg har det. Jeg har tilsynelatende lett for å finne ord. Godt ordforråd pleide lærerne å si.
Men av og til får jeg ikke til å si det jeg vil. Spesielt til mine nærmeste. Ikke fordi jeg ikke vil. Heller ikke fordi jeg mangler ord. Men fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal få de til å forstå. Hvilke ord jeg skal bruke så de forhåpentligvis skjønner hva jeg mener.
Jeg er redd for å såre og for å bli såret. Jeg er redd for å skuffe og for å bli skuffet.
Ord kan forklare mye, men dersom man bruker de feil, kan de ødelegge alt. Riktig ord til feil tid kan få alvorlige konsekvenser.
Der er min største utfordring. Jeg har mye på hjertet, men er en mester i å velge feil tidspunkt å snakke på. Da velger jeg heller å tie og smile.
Intet nytt er godt nytt.