Så var dagen kommet, dagen vi hadde sett fram til med blandede følelser. Aller siste barnehageavslutning for vår del. Om drøyt 60dager er guttene våre skolegutter. I mellomtiden venter bare en lang og flott sommerferie.

Guttene fikk kosepermene (permer med bilder, tegninger og andre minner fra barnehagetiden) og nye skolesekker. Det var en veldig fin og høytidelig stund og en flott avslutning for både store og små. Jeg må innrømme at det var en tåre i øyekroken da våre to små mottok sekker og ble ønsket velkommen til skolen av rektor. 

Tiden på Gåsbakken barnehage har vært helt super og våre gutter har hatt en fantastisk utvikling og vokser hver dag på å være en del av et lite fellesskap hvor alle blir sett og møtt med forståelse. Her ute er det rom for at alle er unike med hver sine behov/styrker/svakheter.

Jeg har tro på at tiden på skolen blir like bra!

 

Her er vår avslutningsgave til de ansatte på barnehagen, et selvskrevet dikt trykt på lerret. Jeg gikk langt utenfor min komfortable idag og fremførte diktet på avslutningen. Tilbakemeldingen jeg fikk gjør meg både rørt og varm om hjertet, tusen takk!

Her kommer diktet:

Takk for gode ord og flotte minner

Takk for alle sandkorn vi i senga finner

To barnehagebarn med sølete klær

Vitner om vilter lek i all slags vær

Med lort fra topp til tå og klissete munn

De går i en barnehage så flott og sunn

Å leve her ute i takt med naturen

Det ville vi ikke vært foruten

 

La ungene leke og gjøre seg kjent

Med hvert lille tre og hver lille skrent

De ramler og slår seg og gråter en skvett

Men tårene tørkes med tørr serviett

Dere behandler de små med tro og respekt

Og all frykt for de voksne jages vekk

Vannkrig og isspising med barnehagens leder

Er bare noen av barnas mange gleder

 

Med tull og tøys og fanteri

Latter og sang i skjønn harmoni

Ikke en dag var lik

Og guttene likte det slik

Vi har det så artig i barnehagen vår

Mamma vi er heldig, som her ute går

Vi får leke og herje og tulle omkring

Og av og til sitte stille i ring

 

Barnehagen her på Gåsbakken

Fortjener mye av takken

For at våre to små gutter

Ikke jubler når de slutter

Men de har blitt store nå

Og veien skal videre til skolen gå

Takk for alt dere har gjort for meg og mine

Når jeg tenker tilbake begynner jeg nesten å grine

 

To gutter så redde og små

Ville ikke la mamma og pappa gå

Dere tok de opp og i armen

Lot de få kjenne på trygghet og varmen

Dere tok oss i mot med varme og glede

Med omsorg og respekt var dere alltid tilstede

Savnet blir stort for store og små

Så ikke bli overrasket hvis vi en dag banker på

 

Takk for gode år på Gåsbakken barnehage ?

Screenshot_2016-06-21-00-35-05

«Hvorfor kommer du og henter oss så tidlig?»

To par øyne i rødmussede fjes kikker spent på meg idet jeg kommer inn porten til barnehagen. Begge er i aktiv lek med jevnaldrende kamerater, men får det plutselig travelt med å avslutte leken og komme meg i møte. Etter en rask klem til begge to kommer barnehagens leder gående mot meg.

«Hei», sier jeg forsiktig. «Jeg vet barnehagens kjernetid er til 14, og at klokken nå bare er 12:30, men idag har jeg en god dag så jeg tenkte å hente tidlig for å ha med meg guttene å lage muffins.»

Måten hun ser på meg og smilet hun sender sier meg at dette er helt i orden. «Min mening er at barn har det bra med foreldrene sine, selv om klokken ikke er 14 enda», sier hun leende. Vi snakker litt videre om løst og fast, og hun er glad på mine vegne for at jeg har en god dag.

Idet jeg tar med meg guttene og drar hjem, vet jeg at vi er heldige. Vi har en trygg og god barnehage, med en stabil ramme av ansatte og en liten barnegruppe. De ser hvert barn og lar alle få drive på med sitt. Og ikke minst, de ser oss, foreldrene! Det er aldri vanskelig å ta opp noe med de ansatte, enten det er ris eller ros. De stiller opp, gir meg råd og ivaretar, både meg og barna, på en fantastisk måte.

 

Vi kom hjem, hunden ble luftet og muffins ble bakt. Pannekakerøra står til svelling og min kjære kom nettopp inn døra. Alt tegner til å bli en fin ettermiddag, og selv om jeg begynner å kjenne det i hodet, så er det verdt det.

Jeg har skapt minner og jeg har fått mine barn til å smile!