Gleden glimrer med sitt fravær
Som ei stjerne du ikke ser
Du burde føle varme
Men her finnes ikke mer
Alt du kjenner er en kulde
Så trykkende og hard
Som klamrer om ditt hjerte
Og gjør deg redd og var
Ensomhet ruver
Diger som et fjell
Menneskene lokker
Men skremmer likevel
Inni ditt eget hode
Er det stemmen din som rår
Fyller deg med frykt
Og strør salt i dine sår
Så flott og sterkt skrevet.
Kjente meg utrolig mye igjen i det der!
Ikke lenge til sola snur 💜