Innerst inne er jeg et sosialt vesen, men i praksis hater jeg å måtte forholde meg sosialt til andre mennesker enn min mann og mine barn. Folk utenfor min innerste sfære gir meg så mange forskjellige, utydelige og blandede signaler som jeg sliter med å tolke.
En helt vanlig samtale for deg, kan koste meg uante krefter og tømme lagrene mine for de neste timene. Hva sa du egentlig? Hva betydde det blikket? Hvorfor har du et smil om munnen når det vi snakker om ikke er av det humoristiske slaget?
Jeg prøver å finne av knappen, prøver å stoppe alle tankene som kommer. Alle følelsene som denne overanalyseringen fører med seg gjør meg helt matt i hele kroppen.
Hvorfor kan du ikke bare si det som det er? Kall en spade for en spade!
Personer som er rett fram og snakker rett fra levra er lettere å forholde seg til. Det de sier blir litt mer konkret, litt mer håndfast når det er samsvar mellom ordene de bruker og kroppsspråket de viser.
Kommunikasjons utfordringer som de jeg opplever er ikke så lette å snakke om, men jeg håper dette innlegget bragte deg et skritt nærmere hverdagen min.
Takk for at du leser!
Kjære Jeanette. Jeg har vel alltid fått høre at jeg kan bli for direkte, men jeg er enig med deg. Jeg liker best folk som kaller en spade for en spade og det gjør også meg tryggere på andre mennesker. Men til din orientering så kan et smil være så mangt. Det kan bety at folk er vennlige, at de liker deg, at tross triste ting så kan en se positivt på livet. Et smil kan være oppmuntrende og gjør at dagen blir bedre. Det betyr sjelden at folk ler av deg. Det er et ordtak som heter:
«Smil til verden og verden smiler til deg».
Takk
Bare et forsøk på i hjelpe. Har lest bloggen din og lurer på om du kanskje finner noen svar i boka som heter Særlig sensitiv. ? Her er en link http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Boker_Om_Hoysensivitet.html#
Ønsker deg og dine alt godt
Takk for tips, jeg skal ta en titt ?