Ett skritt fram, to tilbake. To skritt fram, ett tilbake

For en drøy uke siden var jeg klar til å gi opp. Alt jeg ønsket meg var en enveisbillett til en øde øy. På den måten kunne jeg leve i min egen lille, absurde boble av trygghet og destruktivitet uten å skade andre rundt meg. Jeg tenkte at både min mann og mine barn hadde det bedre uten meg, fordi jeg hver dag var vitne til hvor mye smerte jeg påførte de. Som jeg har skrevet før; dette er min kamp, ikke deres.

Jeg distanserte meg fra alt og reduserte kontakten med min psykiatriske sykepleier, fysioterapeuten og psykologen. Helt til sykepleieren uventet ringte meg en dag og sa de rette tingene på det rette tidspunktet. Da var det som om et lys ble tent. Han hjalp meg med å sette ting i perspektiv, grave fram litt godt gjemt motivasjon og til å finne små lysglimt i hverdagen. Det største jobben må jeg så klart gjøre selv, men jeg må si det er gull verdt med gode mennesker i hjelpeapparatet. Mennesker som ser deg, selv når du prøver å gjøre deg usynlig. Mennesker som tør å spørre en gang til når du for ente gang svarer at alt er bra.

Så nå er jeg her igjen, brettet opp armene og på ny klar til kamp. Den siste uken har kostlisten hengt på kjøleskapet og minnet meg på normaliteten i det jeg spiser. Jeg har igjen begynt å føre matdagbok og er fast bestemt på å klare det. Det er vel normalt at en sånn kamp inneholder både oppturer og nedturer, utfordringen min blir å takle nedturene som kommer. Å innse at en eller to dårlige dager ikke er det samme som om kampen er tapt.

Nå sitter jeg her og småtripper. I helga skjer det noe jeg har sett fram til i flere måneder. Jeg og Jon Ståle skal til Sunndalsøra og hjelpe til på hundeutstilling og guttene skal være hos besteforeldrene på Hovin. Gjett om jeg gleder meg! Bagen er pakket med alt fra singlet til ullundertøy og regnjakke. Og i guttenes bager ligger det både vinterdress, fleece, ull, joggeklær, joggesko, regntøy og vinterstøvler. Jaja, sånn er det å bo i Trøndelag. På tirsdag hadde vi strålende solskinn og 17 grader, i går kom det 10cm nysnø og et par kolleger av Jon Ståle måtte ut på brøyting! Vi våknet også i dag til et tynt snølag, men jeg ser sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget så snøen smelter nok snart.

Tusen takk til dere som følger min kamp, jeg setter stor pris på all støtten jeg får. Og dersom dere har ris eller ros til meg er det bare å ta kontakt.

Jemy 24.04.2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.