Jeg dusjer i mørket og pusser tennene med ryggen mot speilet. Jeg distanserer meg fra andre, og er stiv i kroppen ved fysisk kontakt. Jeg lager en avstand, bygger en mur. Mellom meg, og dere.
Det gjør vondt! Jeg skyver dere unna, mens jeg stille roper “ikke gå”. Vær her, hold om meg å si at alt vil bli bra, til slutt.
Jeg kan ikke flykte fra meg selv, men vit at jeg prøver, i det lengste.