Sove, våkne opp, spise frokost, diverse gjøremål, spise lunsj, diverse gjøremål, spise middag, diverse gjøremål, spise kvelds. Høres ikke vanskelig ut dette, eller hva? Jeg mener, det er jo bare mat! Alle spiser! Noen spiser mye, andre spiser lite, noen spiser sunt, andre spiser usunt, noen er vegetarer, andre er altetende. Uansett hvor vi snur og vender oss er det mat, mat, mat. Vi kan ikke leve uten mat, og hvor vanskelig kan det egentlig være å spise? Eller å huske på å spise?
Nå sitter jeg her og prøver etter beste evne og oppsummere helgen kostholdsmessig. På den tiden jeg har vært hjemme fra Tiller i helga skulle jeg hatt to måltid på fredag ettermiddag/kveld, minst fire måltid lørdag og minst fire måltid i dag (søndag). Og hvordan har det så gått? Joda, det skal jeg fortelle deg.
Fredag var jeg utrolig flink, fortalte min kontakt person på Tiller at jeg skulle kjøre til Steinkjer på ettermiddagen/kvelden så jeg fikk smurt meg to matpakker a 2skiver. Spiste en på tur oppover og den andre på tur hjem igjen. Så fredag: mission completed! 5 måltid totalt.
Så kom lørdagen, våknet i 8tiden og gikk lang tur med vesle frøkna (ja, jeg hentet hund på fredag) før jeg spiste frokost i 12 tiden. Dagen gikk med til sløving foran tv’n før jeg og Jon Ståle spiste middag i 20tiden. Mellom frokost og middag så var ikke mat i tankene mine en eneste gang og jeg var heller ikke sulten da vi satte oss ned for å spise middag. Men fornuften sa jeg måtte, så da spiste jeg. Vi dro ut på salterunde like før midnatt og kom hjem søndag i 8tiden. Da gikk vi og la oss og våknet i 15tiden, da spiste jeg rester fra lørdagens middag før jeg dro til svigers for å hente guttene også spiste vi alle fire felles kveldsmat i 20tiden.
Mao har jeg i helga spist 6måltid, i et tidsrom hvor jeg skulle ha spist minst 10. Grunnen er vel en salig blanding av å glemme og spise i tillegg til manglende matlyst og null interesse for mat. Jeg vet jeg balanserer ytterst på en knivsegg, men jeg må innrømme at det er mye vanskeligere å endre vaner enn jeg trodde det ville være.
Dessuten kommer tankene stadig tilbake, tankene som forteller meg at jeg er for tykk, at jeg ikke fortjener mat. Ønsket om å leve helt uten mat, dersom det hadde vært et alternativ. Sånne tanker skremmer meg!
Hva gjør du når tankene skremmer deg? Hvordan takler du ambivalensen? Hvordan klarer du å oppretthold et normalt, strukturert og sunt kosthold i helger og ferier?
Tips og råd mottas med takk!
Jemy 22.03.2015