Førstegangs publisering av en gammel tekst jeg skrev like etter jeg gikk ut av ungdomsskolen.
Jeg beklager
Jeg beklager at jeg er til
Men er det min skyld?
Jeg beklager at jeg sier hva jeg mener
Men har jeg ikke rett til det?
Jeg beklager at jeg er i veien
Men hvor skal jeg gå?
Jeg beklager at jeg er som jeg er
Men hvordan skal jeg ellers være?
Jeg beklager at jeg gråt
Men det var du som såret meg
Jemy 2004
Kjæreste snilleste jenta min, du skal aldri beklage at du er til. Du er både ønsket og elsket, av foreldre ,bror og mann, og ikke minst veldig elsket av dine flotte gutter.
Nå må du begynne å verdsette deg selv, for den flotte personen du er, og begynne å ta hensyn til deg selv, og ikke alle andre.
Kjempeglad i deg, og håper du er på rett vei.
Tusen klemmer til deg fra mamsen din <3
Og jeg er også kjempe glad i deg Jeanette ???